Slik velger du riktig TV

Søk i vårt testarkiv

Det er slett ingen spøk å skulle kaste seg ut i flat-TV-jungelen. Utvalget er enormt, og kvalitetsforskjellene til dels dramatiske.

Pris og behov

Start derfor med å gå en runde med deg selv: Hvor mye er du villig til å betale, og hva skal den nye TV-en først og fremst brukes til?

Det er ikke lenger slik at en TV bare benyttes til å se Dagsrevyen og vise DVD-filmer på. Kanskje har du planer om å koble PC-en til TV-en, og hva med podens spillkonsoll og HDTV?

Hva trenger du egentlig av tilkoblingsmuligheter, og hvor stor bør TV-en være?

Behovene kan være mange og direkte avgjørende for ditt valg av TV.

Les våre TV-tester.

Og når det gjelder budsjettrammer: Glem ikke at TV-en skal vare i mange år og være din følgesvenn gjennom tusenvis av timer.

Vurder derfor å strekke budsjettstrikken, om nødvendig spar én måned ekstra eller to. Det kan fort lønne seg.

Skjønt pris og kvalitet henger ikke nødvendigvis sammen. Det har vi også sett nok av eksempler på. Desto viktigere å ikke kaste seg på første og tilsynelatende beste tilbud.

Bildekvalitet

Og så var det bildekvaliteten da. Uansett bruksområde og prisklasse, så handler det først å fremst om å få best mulig bildekvalitet for pengene.

Hvor god er TV-en til å gjengi farger og hudtoner, hvor mye smell og kontrast er det i bildet, og hva med sortnivået, betraktningsvinkel og evnen til å håndtere raske bevegelser?

Ser TV-en bra ut allerede rett ut av esken, eller må det grundig kalibrering til for å få et anstendig resultat? Er i så tilfelle justeringsmulighetene gode nok?

Klikk her for å søke i vårt testarkiv

Sjekkliste for et lykkelig TV-valg:

Panasonics 150-tommer er foreløpig ikke å få kjøpt.

"Full-HD" er gjerne omkvedet hos salgskåte TV-forhandlere om dagen. Et i beste fall unyansert budskap som kan koste deg dyrt.

Vårt mantra er at det er andre faktorer som spiller en viktigere rolle for bildekvaliteten. TV-ens kontrast- og sortnivå, og evne til å gjengi korrekte farger er for eksempel langt mer kritisk.

Dessuten er det et faktum at menneskeøyet har sine klare begrensinger når det kommer til å skulle skille to bildepunkter fra hverandre (et ofte brukt anslag er 1/60 bueminutt med 20/20 syn).

For ikke å snakke om hvilken betydning signalkvaliteten TV-en fôres med har å si for opplevd oppløsning og bildekvalitet. Høyoppløselige bildeformater, være seg fra Blu-ray eller HDTV-sendinger, gir et markant løft i bildekvalitet uansett om TV-en er HD-klar eller har full-HD-oppløsning.

Vår påstand er at svært få vil kunne klare å skille selv to 50-tommere med hendholdsvis full-HD-oppløsning på 1920 x 1080 bildepunkter(2.1 megapiksel) og HD-klar oppløsning på 1366 x 768 bildepunkter (1.04 megapiksel) fra hverandre.

Stikker du snuta tett nok innpå er det selvsagt ikke noe kunststykke å skille de to oppløsningene fra hverandre, men hvem ser film på en 50-tommer på halv meters avstand?

Spørsmålet man bør stille seg, er om full-HD virkelig er nødvendig og verdt å betale ekstra for. Skjønt, ikke bare faller prisene på full-HD, på skjermstørrelser over 40 tommer er full-HD-oppløsning i ferd med å bli enerådende.

Og nei, vi ville ikke vært det minste redde for å kjøpe en 42-tommers plasma med kun XGA-oppløsning (1024x768 bildepunkter). Du skal som sagt stikke nebbet rimelig nær skjermen før oppløsningen blir et synlig problem.

Jo større TV-en er, jo mer vil man profitere på full-HD-oppløsning. Dessuten har seeravstanden mye å si. Men betale ekstra for at 32-tommeren har full-HD-oppløsning? Tror ikke det...

PS! Når det gjelder PC-tilkobling kan det være verdt å merke seg at langt fra alle flat-TV-er er like vennlig innstilt ovenfor PC-signaler. Sjekk derfor hvilke PC-oppløsninger skjermen faktisk støtter. Best resultat får du med en skjerm som støtter 1:1 pikseladressering.

Klikk her for å søke i vårt testarkiv

Selv om nye flat-TV-teknologier som OLED og FED så smått har begynt å røre på seg, er det fortsatt LCD- og plasmaskjermene som dominerer flat-TV-markedet.

Forskjellene mellom LCD og plasma har aldri vært mindre, men på noen punkter er det fortsatt visse ulikheter:

Det gjør i utgangspunktet plasma til det beste valget om det er TV, film og en mest mulig kino, for ikke å si bilderørslignende bildekvalitet som er målet. Men det er også kvalitetsforskjeller plasma TV-ene i mellom, og LCD-TV-ene har som nevnt gjort store fremskritt de siste par årene.

PS! Hva gjelder kontrast, forskjellen mellom det svarteste svarte og det hviteste hvite TV-en er i stand til å gjengi, er det verdt å merke seg at produsentenes oppgitte kontrasttall sjeldent er direkte sammenlignbare, og derfor bør tas med en tønne salt eller to.

Fargegjengivelse: Selv om øynene våre i utgangspunktet er mer var for kontrastnyanser, er en presis og god fargegjengivelse avgjørende for bildekvaliteten.

Gresset skal være akkurat så grønt som det er i virkeligheten, og det bør ikke se ut som om nyhetsoppleseren kommer rett fra et 24-timers opphold i solarium.

Plasma TV-ene er kjent for å ha best fargegjengivelse, og for å ha det den største fargepalletten (gammut), men også LCD-TV-ene har blitt bedre i denne disiplinen. Her vil alt fra TV-ens fargedekoder til baklys og fosforblanding spille en rolle.

Sjekk hvor god TV-en er til å gjengi hudtoner. Det gir gjerne en god pekepinn på fargekvaliteten.

PS! Hvitbalansen eller fargetemperatur som det strengt tatt handler om, er også viktig for en troverdig fargegjengivelse. Er snøen kald og blålig, og følgelig fargetemperaturen for høy, hjelper det lite om fargemetningen er perfekt(manuell justering av hvitebalansen er nødvendig for et perfekt resultat /"D65", men det krever også profesjonell kalibrering).

PS! Stadig flere LCD TV-er lar deg justere styrken på selve baklyset. En funkjson som enkelt lar deg tilpasse skjermens lysutbytte til lysforholdene i rommet. Og ja det finnes også TV-er med sensorer som skal gjøre dette på egenhånd. Sjelden noen suksess spør du oss.

Nå snakkes det mer om interpolering og 100Hz-teknologi (Sony og Samsung lanserte sågar 200Hz-varianter på IFA-messen 2008). Videoprosessering hvor nye bilder regnes ut og legges til, alt for å få mer sømløse bevegelser. Men kvalitetsforskjellene på bildebehandlingskurene varierer, og bivirkningene kan tidvis være plagsomme. Sørg for at bildemagien kan slås av om ønskelig.

Et eksempel på "doble bilder".

PS! Alle plasma TV-enene har med unntak av Pioneers modeller det vi gjerne kaller "doble bilder", som skyldes avstanden mellom glasset og selve plasmamatrisen. En avstand Pioneer har klart å eliminere. Dog ikke et veldig stort problem.

Hva gjelder pikselfeil, for ikke å si døde piksler, så er dette noen man i praksis aldri kan gardere seg hundre prosent mot. Med til historien hører også at pikselfeil er et stadig mindre problem. Det kan likevel være greit å sjekke hvilke garantier som faktisk utloves, da dette varierer.

LED-TV

De små LED-lysene er langt enklere å styre enn lysrørene som sitter i vanlige LCD-TV-er, og gjør det blant annet mulig å forbedre kontrast- og svartnivået betydelig.

Mens vi venter på at OLED-TV-ene skal komme opp i størrelser og ned i pris, ser vi at flere og flere produsenter erstatter de konvensjonelle lysrørene (CCFL) i LCD-TV-ene sine med LED-baklys, Light-Emitting Diode.

Samsung er den som kanskje snakker høyest om LED-TV om dagen, og koreanerne har ikke brukt få markedsføringskroner på å forsøke å etablere LED-TV som en egen produktgruppe. Skjønt vi snakker strengt tatt fortsatt om LCD TV-er...

To varianter

Det er to måter å implementere LED-baklys i en LCD-TV på: Man kan enten plassere LED-ene bak selve LCD-panelet, og da fortrinnsvis med så mange LED-grupper som mulig.

Jo flere LED-grupper, jo større mulighet til lokal dimming og mest mulig sømløse overganger mellom lyse og mørke partier og scener. Men også større krav til styringsegenskaper og prosessorkrefter.

Best resultat vil man i teorien derfor få med en LED per bildepunkt. Men i praksis snakker vi da om OLED. Dagens modeller med LED-baklys bak skjermen benytter typisk i overkant av 100 LED-grupper.

Eller man kan velge å plassere LED-baklysene på hver sin side av skjermen, for så å lede lyset ut bak LCD-panelet. Sideplasserte LED-lys åpner for tynnere TV-er. Et ikke helt uvesentlig poeng for slankekåte produsenter.

Mindre strøm trekker LED-baklyset også. Grønt og energibesparende skal det som kjent være i disse dager.

Hvite eller RGB?

En annen viktig distinksjon, er selve fargen på LED-ene. Her finnes det nemlig både hvite og RGB-varianter på markedet, hvorav de hvite er enerådende på sidemonterte modeller.

Viktige parametere er fargedybde/gammut, levetid, lysutbytte og ikke minst pris. Det er slik at RGB-LED, hvor hver LED-gruppe består av henholdsvis en Rød, en Grønn og en Blå LED, kan gjengi et større fargespektrum en hvite LED.

Men så er også RGB-LED en mer kostbar løsning som også krever mer av styringssystemet. Levetid har også vært en utfordring, og spesielt de blå LED lysene har vist seg å ha en kortere livssyklus.

Flere produsenter hevder at hvite LED, være seg plassert på siden eller bak skjermen, uansett har et stort nok fargespekter til å gjengi tilstrekkelig av den fargeinformasjonen som ligger i dagens signalstandarder.

Samsungs modeller med sidemonterte LED måler knappe 3 centimeter i dybden. Her 7-serien i rød finish.

Klikk her for å søke i vårt testarkiv