- Lær barna kildekritikk på nett

- Lær barna kildekritikk på nett

Med enkle tastetrykk åpner verdens ondskap seg på dataskjermen for unge brukere. Foreldre står rådville og godtroende på sidelinjen.

På Internett finnes alt, absolutt alt. Her gjelder hverken norsk lov eller normale regler for sømmelig adferd og etikk. På få år har "cyberspace" åpnet seg for alle. Her finner man de uskyldigste kakeoppskrifter og heklemønster, her ligger alle verdens aviser og innspill til tusenvis av hobbyer.Men her venter også glupske ulver på jakt etter sex med små barn. Via små tastetrykk kan en bli distribuert til alle verdens hjørner. Muligheten for at din identitet eller din bankkonto kan misbrukes, er absolutt til stede.Dagens foreldregenerasjon har ofte et noe distansert forhold til Internett. Det har ikke den oppvoksende slekt, og mye av informasjonen på mange nettsider er spesielt rettet mot barn.

Snakk om opplevelsene.

- Lær ungdommen å være kildekritisk. Snakk med dem om hva de opplever på nettet, råder Suhail Mushtaq, spesialrådgiver innen datasikkerhet og aktiv i et landsomfattende nettverk som vil gjøre foreldre oppmerksom på nettets mange sider - også de mørke. Han holder praktiske foredrag som gir foreldre hakeslepp. I Tromsø tok det ca. to minutter fra Mushtaq sendte et "hei" og presenterte seg på en mye brukt chattekanal som "jente 14" til de mest slibrige tilbud strømmet inn fra menn opptil 39 år.En tilbød seg å skaffe narkotika, en annen ville onanere for henne via sitt webkamera. "Jeg er litt kåt, er du?" skrev en 22-åring. "Jeg liker best yngre jenter", skrev en 30-åring. Noen gikk rett på sak og ønsket fysisk kontakt straks. Andre var mer forsiktige og chattet om hobbyer, lekser og lignende.- Noen er smarte og vil skape tillit og troverdighet før de kommer til sitt egentlige ærend. Når brukerne selv velger tema på nettet, dreier det seg veldig mye om sex.- Når vi leser i avisen at en 13 år gammel jente har forsvunnet, og dukket opp på en annen kant av landet, eller i Sverige, så har hun helt sikkert fått en kontakt på nettet som har invitert på besøk, sier Mushtaq.

Lette å lure.

Suhail Mushtaq viser eksempler på hvor lett det er å lure voksne folk. - Om en mann ringer på, sier han er fra "Bravur" og vil sjekke nettilkoblingen vår, så slipper vi ham inn og setter på kaffen. Vær obs på at det i dag er svært enkelt å lage alle typer identitetskort. Vær skeptisk! Og når vi vet at det er lett å lure voksne; tenk da hvor lett det er å kompromittere en 13-åring, sier han. Mushtaq ber foreldre se på Internett som en stor by. Her er mye flott, fornuftig og lærerikt og spennende. Men her kan en også oppsøke problemene - eller bli "overfalt" av smarte motparter. Han ber foreldre engasjere seg og vise interesse for barnas gjøremål på nettet. - Å nekte ungdommen nettbruk er dumt. Da flytter de til venner eller bibliotek, og du kan helt miste kontrollen, sier han.

- Vi kan så lite

- Det er kjempeskummelt å få hele verden inn i pikeværelset, uten at vi helt vet hvem som er der, sier mødrene Guri Wold og Vibeke Ek.De to mødrene i Tromsø har barn som nesten daglig er på nettet, og de føler nærmest avmakt overfor det de unge kan bli utsatt for. De føler ansvar, men mener at skolen også må bidra.- Vi må engasjere oss enda mer, og må lære barna at de ikke skal tro på alt de ser og leser, sier de.Wold og Ek ser paradokset i at de har lært barna ikke å snakke med fremmede menn som ønsker kontakt. - Men hva skjer på Internett? Her kan de bli utsatt for mange slike "skumle menn", sier de.De mener at mye av fortroligheten blir borte og at nettet åpner for uønsket innsyn i privatlivet. Ingen vet hvem som leser det jentene chatter om, og hvordan det blir tolket.Begge har datautstyr på jobb, men føler at kunnskapene ikke strekker til overfor det barna er opptatt av. Hverken Ek eller Wold har forsøkt seg på chatting, noe barna regelmessig driver med.- Vi må bare innse at vi kan for lite. Foreldre bør lære seg mer om Internett og kanskje diskutere mer seg imellom for å finne gode løsninger, sier Vibeke Ek.Guri Wold savner mer engasjement fra skolen. - I en skoleklasse når man alle med lik informasjon. Når skolene nå skal dele ut datamaskiner til elevene, bør det følge med nøye informasjon om farene som lurer.- En skogeier har ikke lov til å gi en ansatt motorsag, uten at det følger med sikkerhetsutstyr og brukerkurs. Slik må det være med data i skolen også.