Miljøforbud mot mobil, flatskjerm og PC

Per Morten Hoff i IKT-Norge og Synnøve Bjørke i Elektronikkbransjen frykter at et forbud mot miljøgifter i forbrukerprodukter vil fjerne en mengde forbrukerelektronikk fra butikkhyllene. ( Foto: GEIR AMUNDSEN ) 

Miljøforbud mot mobil, flatskjerm og PC

Salg av flatskjermer, mobiltelefoner og PC-er kan bli forbudt i Norge dersom et nytt lovforslag blir vedtatt.

På oppdrag fra Miljøverndepartementet foreslår Statens forurensningstilsyn å forby en rekke miljøgifter i forbrukerelektronikk.

I ytterste konsekvens kan dette bety at salg av flat-TV-er, mobiltelefoner, datamaskiner og annen forbrukerelektronikk blir forbudt i Norge.

Elektronikkbransjen og IKT-Norge frykter tomme butikkhyller og tapte arbeidsplasser dersom de foreslåtte miljøreglene vedtas. Lovforslaget gir forbud mot en rekke miljøgifter, blant dem bromerte flammehemmere, som i dag er vanlig i svært mange elektroniske apparater.

Det er ingen grunn til å tro at internasjonale produsenter av flatskjermer og mobiler vil lage mer miljøvennlige apparater som følge av et mulig forbud mot miljøgiftene i Norge. Det kan igjen bety at det for mange produktgrupper ikke vil finnes lovlige elektronikkprodukter som kan selges i Norge.

- Blir forslaget om forbud en realitet, vil det innebære at en rekke elektroniske produkter vil bli forbudt omsatt i Norge. Deriblant alle mobiltelefoner og flat-TV-er, sier Synnøve Bjørke, administrerende direktør i Elektronikkbransjen.

Lovforslaget har nylig vært ute på høring.

- Alt fra PC-er og mobiltelefoner til kameraer og flat-TV-er vil i praksis bli rammet av forbudet, og eksistensgrunnlaget til flere bransjer står i fare for å bli revet bort, mener Bjørke.

Hun stiller spørsmålstegn ved kvaliteten på konsekvensvurderingen Statens forurensningstilsyn (SFT) har gjort i forbindelse med utarbeidelsen av forbudet.

Per Morten Hoff i IKT-Norge, som har jobbet sammen med Elektronikkbransjen om en felles høringsuttalelse, er også svært bekymret for konsekvensene et slikt forbud kan medføre.

Naivt

- Det er naivt å tro at store internasjonale produsenter som det her er snakk om, ser seg tjent med å lage kostbare spesialløsninger for et så lite marked som Norge. Og ikke bare det, det finnes pr. i dag heller ikke alternative løsninger som tilfredsstiller kravene i lovforslaget om forbud av miljøgifter, sier Hoff.

Den finske mobilprodusenten Nokia bekrefter overfor Aftenposten Forbruker at det ikke vil være mulig å lage mobiltelefoner med den samme ytelsen uten bruk av arsen (GaAs), og at man foreløpig ikke har funnet noe som kan erstatte arsen.

Nokia ønsker på nåværende tidspunkt ikke å si noe om hvordan man vil håndtere et eventuelt forbud mot arsen og andre miljøgifter i Norge, men uttaler at man følger med, og jobber med saken gjennom den europeiske interesseorganisasjonen Eicta. Eicta som i likhet med Elektronikkbransjen og IKT-Norge har kommet med en uttalelse i den nylig avsluttede høringsrunden til SFT.

For miljøvern

Både Bjørke og Hoff understreker at miljø er viktig og støtter at det stilles strenge krav til bruken av miljøgifter, men mener at norske myndigheter må gå i takt med, og harmonisere regelverket med resten av EU.

- På oss kan det virke som om departementet og regjeringen har latt ønsket om å ha en lederrolle i internasjonalt miljøarbeid ta overhånd, sier Bjørke, og viser til stortingsmelding nr. 14 der det blant annet står:

"Norge skal være en aktiv talsmann og pådriver for strengere internasjonal regulering av helse- og miljøfarlige kjemikaler."

Kan bli stående alene

- Vi må gjerne lede an og ta initiativ, men vi kan ikke bli løpende ensomme langt foran alle andre, poengterer Hoff.

Verken Hoff eller Bjørke tror et slikt press er det som skal til for å få en stor og internasjonal elektronikkindustri til å fremskynde utviklingen av nye og mer miljøvennlige alternativer.

- Vår bransje er allerede svært opptatt av å tilby markedet miljøvennlige løsninger, og det brukes i dag store resurser på forskning og utvikling. Dessuten etterspør forbrukerne i økende grad miljøvennlige produkter, noe som i seg selv er et incitament for produsentene til å finne grønne alternativer, sier Bjørke.

Bjørke reagerer også på det hun opplever som en kort høringsfrist (31.05.07 – 01.09.07), og at det har blitt antydet at et forbud vil kunne tre i kraft allerede den 1.1.2008.

- Og hva med smugling og illegal import? undrer Bjørke.

- Svenskehandelen vil jo nå uante høyder om norske forbrukere ikke lenger kan kjøpe PC-er og mobiltelefoner her hjemme, for ikke å snakke om hva som vil skje med internetthandel fra utlandet og ulovlig import, sier hun.

Stiller seg uforstående

Inger Grethe England, sjefingeniør ved seksjon for produktrettet miljøvern hos Statens forurensningstilsyn, stiller seg uforstående til påstandene om at forbudet vil resultere i tomme butikkhyller.

- Poenget med en høring er nettopp å få alle sider av saken belyst, og skulle det vise seg at grenseverdiene er for lave, eller at det ikke finnes gode nok alternativer, ja, så må vi selvsagt vurdere endringer, sier England.

England kan vanskelig se at konsekvensutredningen til SFT ikke skal ha vært god nok.

- SFT har gjennom hele prosessen åpnet for innspill, og har hatt en egen referansegruppe hvor blant andre IKT-Norge har vært med. Vi er kjent med at Elektronikkbransjen har ytret bekymring, men på spørsmål om hva, har vi med unntak av reguleringen av arsen ikke fått noen konkrete tilbakemeldinger eller innspill, forklarer England.

Overraskende

SFT har mottatt nærmere 70 svar i høringsrunden. Et antall England mener er overraskende høyt.

- Her er det viktig at vi går grundig gjennom alle høringsuttalelsene for å fange opp eventuelle nye problemstillinger, sier hun.

Et eksempel på at SFT ikke har fanget opp alle konsekvensene av forslaget, er det foreslåtte forbudet mot arsen.

– Vi har mottatt flere henvendelser når det gjelder arsen, og det var først like før høringsrunden ble åpnet at vi ble klar over at arsen også er en viktig del av såkalte halvledere (semiconductors) som benyttes i mange elektroniske produkter.

Harmonisering

På spørsmålet om manglende harmonisering med regelverk i EU, svarer England at SFT i utgangspunktet ønsker å utarbeide forslag i overensstemmelse med disse.

Hun innrømmer likevel at det kan oppfattes som en tvetydighet at SFT på den ene siden foreslår unntak fra forbudet i forbrukerprodukter, der man mener det er nødvendig av hensyn til regelverk i EU, men på den andre siden sier at forbudet likevel innebærer at enkelte forbrukerprodukter vil forbys i Norge når det finnes tilfredsstillende alternativer, selv om de er tillatt i andre EU-land.

I hvilken grad ønsket om å gå lenger enn EU og resten av verden, er politisk motivert, ønsker ikke England å kommentere.

- SFTs oppgave er å utarbeide et forslag, som det så blir opp til Miljøverndepartementet og statsråden og ta stilling til. En oppgave vi forsøker å løse etter beste evne, avslutter England.