Programmeringsspråket som forandret verden

Programmeringsspråket som forandret verden

Anerkjennelsen av Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard som verdens fremste IT-forskere kan sammenlignes med en nobelpris i informatikk. De to utviklet verktøy, begreper og metoder som brukes av systemutviklere over hele verden.

En datamaskin utførerdet vi ber den om å utføre - vi gir datamaskineninstruksjoner. Disse instruksjonene plasseres i all hovedsaki datamaskinen gjennom bruk av et programmeringsspråk. Idatamaskinens barndom var disse språkene enkle og utvikletmed henblikk på at datamaskinen skulle være en regnemaskin.Professorene Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl skapteher et helt nytt nyttverktøy og nye muligheter, og det erderfor høyst fortjent at de er blitt tildelt Turing-prisenog von Neumann-medaljen.Fra tidlig på 1950-talletarbeidet Kristen Nygaard med analyse av komplekse systemer.Analysene besto i å simulere (etterape) oppførselen tildisse systemene ved hjelp av dataprogrammer. Det bleutviklet systemer for transport av tømmer, håndtering avtrevirke i papirfabrikker, eller studier av sivilforsvar motatomraketter.Disse oppgavene, som krevde samspillmellom mange og svært ulike komponenter, var vanskelige åprogrammere. De var i tillegg vanskelige å forstå.Slikoppsto tanken om å lage et språk som på den ene sidenmennesker kunne bruke til å forstå, beskrive og kommuniserekomplekse problemer, og på den andre siden var slik atdatamaskiner kunne bruke disse beskrivelsene til å løseproblemet. Språkbeskrivelsen måtte kunne oversettes til detprogrammet som datamaskinen trengte for å simulere nettoppdet system som var beskrevet. Språket fikk navnet Simula(forkortelse for "Simulation Language").Etslikt språk kunne ikke Nygaard lage alene. Ole-Johan Dahl,en venn og kollega fra Forsvarets forskningsinstitutt, komtil Norsk Regnesentral der Simula-språket ble utviklet. Dahlvar den som mestret den meget vanskelige oppgaven å fådatamaskinene til å oversette beskrivelser i Simula tilinstruksjoner som maskinene kunne utføre.Det førsteSimula-språket sto ferdig i 1965, og to år senere hadde Dahlog Nygaard utviklet Simula 67 - en mer slagkraftig versjonav språket. Simula kom fort i bruk, og begrepene i Simulable etterhvert tatt opp i de språkene som dominerer i dag.De kalles "objektorienterte", fordi de grunnleggendebyggesteinene i et Simula-program kalles "objekter".Objektorientering er den mest brukte teknikk for utviklingav programvare i dag, og enhver utdannelse i informatikkinneholder innføring i og bruk av objektorienterteteknikker. Arbeidet til Dahl og Nygaard har skapt verktøy oginnsikt for systemutviklere over hele verden, og gitt ossmulighetene til på en bedre måte å kunne utviklegjenbrukbare, pålitelige og utvidbare IT-produkter.Simula la grunnlaget for utviklingen av senere språk somSmalltalk, C++, Eiffel, Beta og ikke minst Java, detsentrale språket i anvendelser forInternett.
Pionérarbeidet omkringobjektorientering og utviklingen av Simula ble utført vedNorsk Regnesentral (NR) 1961-1967. Det kunne gå ganskelivlig for seg, noe følgende (sanne) historie forteller:En nyansatt ved NR løp en gang bestyrtet ned tilsentralborddamen for å gi beskjed om at det sto to menn ogsloss foran en tavle i annen etasje. Sentralborddamen gikkut på gangen for å lytte, og svarte straks at "Nei da, deter bare Dahl og Nygaard som diskuterer Simula".Informatikk er et ungt fag, men et fag som har fått etenormt omfang på kort tid. Det startet med utviklingen avden elektroniske datamaskinen rett etter den annenverdenskrig, der motivasjonen var å lage en regnemaskin - etredskap for kunnskapsutvikling. Etterhvert har datamaskinenutviklet seg til en formidabel informasjonsbærer, ogpraktisk talt all informasjon eksisterer i våre dager pådigital form.Utviklingen av Internett, som ogsåbegynte på 1960-tallet og kom til Norge tidlig på1970-tallet, har gjort datamaskinen til et redskap forkommunikasjon og samhandling. Sist, men ikke minst haroppfinnelsen og utviklingen av mikroprosessorene gjortdatamaskinen til et verktøy for "alle".Verdensveven(Internett) og alle anvendelsene, enten de er på en PChjemme i stuen eller består av 40 små datamaskiner somarbeider sammen i en bil, styres og drives av programvare.Når vi så vet at en meget stor andel av denne programvarener utviklet ved hjelp av objektorienterte teknikker ogmetoder, er det mulig å forestille seg hvilket betydeligforskningsarbeid som ble utført av Dahl og Nygaard på1960-tallet.For oppfinnelsen og utviklingen avobjektorientering og programmeringsspråket Simula harOle-Johan Dahl og Kristen Nygaard fått tildelt Turing-prisenfor 2001. Den internasjonale organisasjonen ACM (TheAssociation for Computing Machinery), som deler ut prisen,skriver i sin pressemelding av 4.2.2002:"TheAssociation for Computing Machinery (ACM) has presented the2001 A.M. Turing Award, considered the "Nobel Prize ofComputing," to Ole-Johan Dahl and Kristen Nygaard of Norwayfor their role in the invention of object-orientedprogramming, the most widely used programming modeltoday."Prisen er oppkalt etter matematikeren ogdatamaskinpionéren Alan M. Turing (1912-1954). I tilleggtil Turing-prisen har Dahl og Nygaard fått den andreprestisjefylte informatikkprisen - von Neumann-medaljen -for oppfinnelsen av objektorientert programmering ogutviklingen av Simula. Prisen deles ut av The Institute ofElectrial and Electronics Engineers (IEEE), med base i USA,og den deles ut årlig til inntil tre personer for etfremragende forskningsarbeid innendatavitenskap/-teknologi.Prisen er oppkalt etter denamerikanske matematikeren John von Neumann (1903-1957),opprinnelig fra Ungarn. I tillegg til en rekke arbeider somgir von Neumann en plass i første rekke blant matematikerepå 1900-tallet, sto han og hans kolleger bak utviklingen avden grunnleggende beskrivelsen av moderne datamaskiner.Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard har gjennom tildelingen avdisse prisene, fått en meget velfortjent plass ihistoriebøkene. I tillegg til at de som unge datapionérerutviklet objektorientering og Simula, har de hatt og harstor betydning for utviklingen av informatikkfaget i Norgeog resten av verden. Begge har på forskjellig måte arbeidetmed videreutvikling av objektorientert programmering,systemutvikling og språk.
Ole-Johan Dahl bleden første professoren i informatikk ved Universitetet iOslo (UiO) i 1968, og han sto sentralt i oppbyggingen avInstitutt for informatikk ved UiO som ble etablert i 1977.Dahl la ned en formidabel innsats, ikke bare som forsker,men også som foreleser og utvikler av undervisningen iinformatikk. Bruken av objektorientering og Simula iundervisningen på 1970-tallet er blitt et forbilde forgrunnutdannelsen i informatikk de fleste steder i verden,selv om det i startfasen var meget omdiskutert.Dahlsforskning har vært innen teoretisk databehandling sentrertomkring utvikling av formelle metoder forprogramvareutvikling, utvikling av programmeringsspråk ogbevisføring for at programmer er korrekte. En rekke viktigeforskningsresultater har over årene sett dagens lys.Itillegg til sitt engasjement i utviklingen avobjektorientering generelt, var Kristen Nygaardinitiativtager og drivkraften i oppbyggingen av det sominternasjonalt kalles den skandinaviske skolen isystemarbeid fra midt på 1970-tallet. Systemarbeid er entverrfaglig disiplin innen informatikken, som i tillegg tilå inneholde de tekniske sider ved programmering ogsystemutvikling også omfatter organisatoriske ogmenneskelige sider ved det å utvikle IT-systemer for et gittformål.Kristen Nygaard er i almenheten mest kjent forsitt politiske engasjement, og særlig som leder avorganisasjonen Nei til EU frem til folkeavstemningen i 1994.Når er han opptatt av å videreutvikle informatikkutdannelsengjennom et nytt prosjekt basert på Norges tradisjoner iobjektorientering.I desember 1999 bestemte Stortingetat det skulle etableres en ny forskningsenhet inneninformasjonsteknologi i Norge, som en del av det nye IT- ogkunnskapssenteret på Fornebu. Denne forskningsenheten blesatt i drift i januar 2001, og navnet måtte naturligvis bliSimula-senteret (Simula Research Laboratory). Vi gratulererOle-Johan Dahl og Kristen Nygaard med prisene, og vi erydmyke og stolte over å bære tradisjonene videre, både iforskning og i navn!