Blind på nett ikke lett

- Nettsidene ser sikkert fine ut, men jeg klarer ikke å "se" hva som er hva her, sier Morten Tollefsen, nettsurfer, ekspert på tilgjengelighet på nett og blind. Nå skal reglene skjerpes.

Tollefsen kan lese mer enn seende ville tro. Fancy nettsider med mange grafiske elementer, teksttyper og farger kan virke fristende for seende og andre funksjonsfriske. Men de kan også ødelegge fullstendig for blinde, svaksynte og andre med funksjonshemninger.

Derfor bruker mange programmer som leser opp innholdet fra nettsider for dem, en såkalt skjermleser. Hvis ikke innholdet på nettsidene er tagget riktig, slik at linker, bilder og andre interaktive valg kan leses opp for brukerne, blir det svært vanskelig - og i mange tilfeller umulig - for dem å bruke nettsiden.

- Problem for mange

Ifølge Norges Blindeforbund er det vel 130 000 mennesker som har så store synshemninger at de har utfordringer med hverdagslige gjøremål, som å bruke en datamaskin eller surfe på nettet.- Den største gruppen er de som kan bruke skjerm, men har problemer med leseligheten. Det viktigste for alle grupper er at nettsider er enkle å lese, med gode kontraster og muligheter til å forstørre skriften, sier interessepolitisk rådgiver Sverre Fuglerud i Blindeforbundet. Han er skuffet over at myndighetene ikke stiller strengere krav til tilgjengelighet på nettet.

Stadig mer på nett

Stadig mer informasjon, både offentlig og privat, samt viktige tjenester må man ut på nettet for å finne. Dette blir vanskelig og til tider en umulighet for flere grupper av funksjonshemmede. - Vi er kommet til et viktig punkt nå, der mer informasjon er tilgjengelig via nettet enn på andre måter. Mye blir direkte utilgjengelig for mange, og i mange sammenhenger blir man økonomisk straffet om man ikke benytter nettjenester, sier Fuglerud.

Vanskelig å surfe

- Jeg kan for eksempel ikke "se" hva som er overskrifter, linker, eller menypunkter på en dårlig programmert side, sier Morten Tollefsen. Han er teknisk leder i firmaet MediaLT, som utvikler og lager hjelpemidler for funksjonshemmede. - Blinde og svaksynte er avhengige av slike hjelpemidler for å bruke Internett. Her får man bare opplest en mengde tekst, uten å få noen forståelse av hva som er hva, forklarer han. Tollefsen understreker at det er svært viktig at de som lager nettsider, holder seg til de forholdsvis enkle reglene som er laget for at sidene skal være tilgjengelige for funksjonshemmede. - All erfaring tilsier at gjør man noe med tilgjengeligheten, så blir resultatet en bedre nettside for alle, sier han.

Vil skjerpe reglene

Regjeringen, med inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i spissen, har bestemt seg for å skjerpe reglene som skal sikre at funksjonshemmede kan benytte Internett. I vinter blir det i tillegg lagt frem en egen stortingsmelding om IT i Norge. Der vil også tilgjengelighet være et tema.Nettstedet Norge.no sjekker hvert år brukervennlighet og tilgjengelighet for vanlige nettbrukere og funksjonshemmede hos rundt 700 norske offentlige nettsteder, og kårer de beste. - Nivået blant de beste og det store midtsjiktet blir stadig litt bedre, men de dårligste er dessverre fortsatt ganske dårlige på dette, sier Frank Fardal i Norge.no.

Strengt i USA

I USA har man innført lover som kort forklart sier at teknologi som kjøpes inn av det offentlige skal kunne brukes av funksjonshemmede. Dette gjelder også offentlige nettsteder.

Om det er noe lignende Regjeringen vil ha i Norge, og hvor man vi legge lista er foreløpig uklart. Dette skal utredes i den prosessen som Inkluderingsdepartementet nå skal foreta. En konklusjon er ventet i slutten av neste år.

Tilgjengelig via hjelpemidler

Tilgjengelighet for funksjonshemmede vil blant annet si at nettsteder kan benyttes av hjelpemidler for blinde og svaksynte og folk med andre lesevansker som dysleksi. Det gjelder også mennesker med forskjellige grader av bevegelseshemninger, som gjør at de må ha spesialtilpassede hjelpemidler for å navigere på nettsider.

Internasjonale krav

Den internasjonale organisasjonen World Wide Web Consortium (W3C) har som hovedmål er å utvikle protokoller og standarder for teknologien som brukes på Internett.

En undergruppe av W3C, kalt Web Accessibility Initiative (WAI), har utarbeidet retningslinjer for hvordan nettsider skal kodes og legges opp, slik at de er best mulig tilrettelagt for funksjonshemmede.

Norge.no’s målinger og kåringer sjekker 10 av de totalt 65 WAI-kravene.

- Ikke godt nok

Det norske konsulentselskapet Halogen jobber med å tilrettelegge nettsider og nettsteder for bedrifter og organisasjoner. De er opptatt av gode funksjoner og brukervennlighet for vanlige fungerende nettbrukere, men også hvordan nettstedene tilrettelegger for funksjonshemmede.
- Vi har sjekket funksjonene ved fem norske offentlige nettsteder, mot de internasjonale WAI-retningslinjene, og resultatet var dessverre ganske nedslående, sier seniorkonsulent og daglig leder i Halogen, Lillian Olsen.

De fem nettstedene som ble testet er:

Nav.no, som kom best ut

Oslokommune.no,

Skatteetaten.no og

Stortinget.no, som alle tre, etter Halogens mening, har en heller dårlig tilgjengelighet.

Frittsykehusvalg.no, kommer dårligst ut.

- Det nye nettstedet til arbeids- og velferdsetaten, nav.no, var det beste. Her er det tydeligvis tenkt tilgjengelighet i alle ledd i utviklingen av nettstedet, men dessverre svikter det litt i innspurten. Det "fuskes" muligens litt i selve innholdsleddet, sier Olsen.

- De som har bygget opp og programmert nettstedet har gjort jobben sin, men det ser ut til at de som til daglig fyller det opp med innhold tar noen snarveier, som dessverre fører til at enkelte funksjoner blir ødelagt.

Også problemer

Morten Tollefsen er ikke like imponert over Nav.no.
- Vi gjorde en test av nettstedet, med det mye brukte nettleserprogrammet Supernova, da kræsjet PC-en, rett og slett. Vi har prøvd samme nettsted med flere forskjellige PC-er og det samme skjer med alle sammen.

Får underkjent

Nettstedet der pasienter skal kunne orientere seg og velge sykehus etter behandlingskvalitet og – køer, Frittsykehusvalg.no, får underkjent i Halogens undersøkelse.
- Her blir nesten alle de klassiske feilene gjort, sier informasjonsarkitekt Kristian Singstad Pålshaugen i Halogen.
- Hovedproblemet er at hele trestrukturen med fagområder ikke er tilgjengelig via verken tastatur eller skjermleser. Siden har faktisk også en skjult lenke som lar deg hoppe rett til hovedinnholdet, men den leses dessverre ikke opp – fordi den er merket feil.

Et annet problem på nettstedet som Singstad Pålshaugen vil påpeke, er en svært vanlig feil som er å finne i billedtekster på svært mange nettsider.
- Både bilder som har en beskrivelse, men som ikke gir noen nyttig informasjon og bilder som helt mangler billedtekster er et problem.
- Flere skjermlesere vil i slike tilfeller lese opp filnavnet, eller lese opp billedteksten og filnavnene mellom hvert menyvalg når det er benyttet små bilder som menypunkter, forklarer han.

Ros til Forbrukerportalen

Tollefsen i MediaLT nevner forbrukermyndighetenes nettsted Forbrukerportalen.no som et nettsted til etterfølgelse.
- Her har man tenkt tilgjengelighet for alle, stikkord er gode overskrifter, innebygget tale og fornuftige interne hopp på sidene.