- Forsiktig med Facebook-bilder

- Forsiktig med Facebook-bilder

Det kan være ulovlig og straffbart å legge ut bilder av personer uten deres samtykke.

Tusenvis av nordmenn har sin egen profil i nettsamfunnet Facebook. 

Mark Zuckerberg lanserte Facebook i 2004. ( Foto: PAUL SAKUMA/SCANPIX ) 

Les også

29.04 2007Lille speil på nettet

28.04 2007Nordmenn utfordrer
Facebook og MySpace

26.04 2007Facebook-feber

25.04 2007Fylle(b)logg

15.04 2007Chatter, sjekker og studerer

01.04 2007Hekta på Facebook

Annonse

 

 

I nettsamfunnet Facebook legges det ut seks millioner bilder daglig. Mange av bildene er fra helgens fester eller middager og inneholder ofte mange flere ansikter enn distributørens eget. Men slike bilder skal du være forsiktig med å legge ut, mener juss-professor Jon Bing.

- Man bør ikke legge ut bilder av andre på internett. De samme regler gjelder for deg som for pressefotografene. Man skal innhente samtykke av den avbildede først, sier Bing.

Han presiserer at det faktisk er snakk om et ordentlig samtykke og ikke bare et tilfeldig nikk over noen glass øl.

Straffbart

Du risikerer å bli straffet dersom du legger ut bilder av andre. Både Åndsverkloven og Straffelovens paragrafer om privatlivets fred og ærekrenkelse kan bli brukt mot deg dersom du trår over streken. Du skal være spesielt forsiktig med å legge ut noe som kan oppfattes som krenkende.

- Vi hadde et tilfelle fra Hamar der ei jente ble straffet for å ha publisert informasjon som ble oppfattet som krenkende om ei annen jente. Hun ble bøtelagt for mellom 5.000 og 6.000 kroner, fortalte informasjonsdirektør i Datatilsynet, Ove Skåra til Nettavisen for en stund tilbake.

Fullt navn knyttet til bilde

Det er Facebook-feber i Norge om dagen, og det opprettes nye profiler i høyt tempo. Det som kjennetegner Facebook i forhold til andre lignende nettsamfunn er at et flertall bruker fullt navn og ikke aliaser. I tillegg er det mulig å merke bildene man legger ut med navn på alle de avbildede. Da kan fort ditt navn og din profil knyttes til et bilde du ikke engang visste var tatt.

- Vil kunne hjemsøke deg

- Festbilder er kanskje morsomt nå, men problemet er at disse bildene kommer til å være tilgjenglig lenge. Og kanskje dukker de plutselig opp igjen når du sitter i Bystyret eller skal søke jobb. Bildene vil kunne hjemsøke deg. Du har kanskje kontroll med din egen side, men du har ikke full kontroll med hvordan bildet kopieres på nettet, sier Jon Bing, som er ekspert på opphavsrett.

Han oppfordrer alle som finner uønskede bilder av seg selv på Facebook eller andre lignende steder om å melde fra til de som driver tjenesten.

Men tar de det alvorlig?

- Ja, det må de. Hvis ikke kommer de selv i ansvar, sier Bing, som minner om at det for hvert bilde er minst to rettighetshavere. (Med mindre du har tatt bilde av deg selv)

- Den ene er fotografen og den andre er den som er avbildet. Fotografen har eneretten til kopiering. Du har enerett til offentliggjøring, forklarer Bing.

Han mener vi kan se på den store bildespredningen som et samfunnstrekk.

- Det går mot et samfunn hvor det er akseptert med en større grad av identifisering av enkeltmennesker. Jeg tror vi går mot et samfunn hvor man til enhver tid vil kunne vite hvem folk er. Anonymiteten er blitt borte. Snart vet alle hvem alle er. Det er like før vi går med snakkeboble over oss med navn, adresse og alder, sier Bing.

Selv har han valgt å holde seg unna hele Facebook-hysteriet.

- Nei takk, det ligger nok bilder av meg på nett, sier Bing.

Viktig å dele bilder

SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg skriver doktorgrad om nettsamfunn. Han mener bildeutveksling blir en viktigere og viktigere del av nettsamfunnene.

- Utviklingen er at man går mer og mer bort fra vanlig tekstkommunikasjon. Folk vil ha mulighet til å dele bilder, filmer og lydklipp, sier Brandtzæg.

Hvorfor bruker folk sine egne navn på Facebook?

- Hvert nettsamfunn får sine egne kodekser og normer. De første brukerne lager på en måte normer og regler. Også følger andre etter, sier Brandtzæg.

Han tror navnetrenden kan være både positiv og negativ.

- På den ene siden oppfatter folk at det ikke er så farlig å levere ut navn. Det er ganske naturlig. Men på den andre siden blir man mer forsiktig med hva slags informasjon man gir ut. Det er ingen angrefrist på internett.