Moro - men er det farlig?

Moro - men er det farlig?

Folk må få vite hvor mye mobilen de kjøper stråler, mener barneombudet. Nå krever han at mobilene merkes.

Les også:

Ny Walkman-mobil på stråletoppen

Så mye stråler mobiltelefonen din

- Bruk handsfree!

Barn er blitt storforbrukere av mobiltelefoner. I dag har nærmest alle 12-åringer egen mobil, og de nyeste tallene fra Opinion viser at helt ned i aldersgruppen 5-6 år, har hvert tiende barn nå fått sin egen mobiltelefon. Et barnehode er mer følsomt for mobilstrålingen enn et voksent hode, og det pågår nå en skandinavisk studie som vil se på sammenheng mellom hjernekreft hos barn og mobiltelefoner.

SAR-merking.

Barneombud Reidar Hjermann er bekymret for utviklingen, og sendte denne uken brev til Samferdselsminister Liv Signe Navarsete, med spørsmål om norske myndigheter kan være pådriver for at det innføres en tvungen merkeordning på alle mobiltelefoner - hvor det tydelig skal fremgå hvor mye den stråler.

Sendt rundt.

Første gang barneombudet tok opp saken med Samferdselsdepartementet var i 2005, og siden den gang har saken vært sendt på rundtur mellom departementer og etater, med svar om at "dette er ikke mitt bord". - Vi blir stadig forklart at dette ansvaret ligger i et annet departement, eller i en annen instans enn der vi har henvendt oss. Det kan synes som det er uklart hvem som har ansvar for å fatte beslutninger i denne saken, sier Hjermann. I brevet til Navarsete viser han til stadige henvendelser fra foreldre som er usikre og bekymret. "Mange foreldre etterlyser mer tilgjengelig informasjon om stråleverdien på telefoner. Slik det er i dag, opplever mange at informasjonen omkring stråling og eventuelle skadevirkninger er uoversiktlig og forvirrende. Forskning viser at stadig yngre barn blir mobilbrukere. Barneombudet er på lik linje med mange andre bekymret for at det er en såpass stor usikkerhet omkring strålefaren og skadevirkningene ved bruk av mobil - spesielt for barn og unge i en utviklingsfase ", skriver barneombudet. - Hvis det er problematisk av EU-hensyn å innføre offentlige pålegg, ønsker vi i det minste å bidra til en prosess hvor bransjen selv tar ansvar, sier Hjermann.

Føre-var holdning.

Også helseminister Sylvia Brustad fikk denne uken et utfordrende brev på pulten fra stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim (V). Kvassheim viser til Aftenpostens stråleoppslag for kort tid siden. "Hvordan vil statsråden ivareta føre-var-prinsippet i helsepolitikken knyttet til stråling fra mobilmaster, trådløse nettverk og mobiltelefoner, og hva vil statsråden gjøre for å møte den økende usikkerheten knyttet til helseeffektene ved slik stråling? " spør han i brevet. - Jeg tror denne problematikken bare blir mer og mer aktuell, og jeg ønsker en bevisstgjøring rundt dette, sier Kvassheim til Aftenposten. Han viser til opplysninger om økende motstand mot trådløse nettverk, og at slike nettverk nå er "skrudd av" i flere byer i Europa. - På andre områder, blant annet i klimapolitikken, inntar vi en føre-var-holdning når det foreligger usikkerhet. Det burde være mer enn nok argumenter for å tenke føre-var også i forhold til elektromagnetisk stråling, sier Kvassheim.