Test av fem DAB-radioer

Foto: KNUT SNARE 

Test av fem DAB-radioer

Vår test av fem DAB-radioer avslører tildels store forskjeller i lydkvalitet. Vi hjelper deg å velge rett DAB-radio.

© DAG W. GRUNDSETH /
QuickTime kan hentes fra Apple

Argon vinner vår DAB-test på god lydkvalitet og lav pris. ( Foto: KNUT SKARE ) 

Les også disse sakene

Anbefaler slukking av FM-sendinger i 2014

DAB for alle pengene

NRK slår knallhardt tilbake

Vi har testet disse DAB-radioene

Les testene

Les testen: Argon DAB1

Les testen: Tivoli Model DAB

Les testen: Sangean DDR-3

Les testen: Pure Evoke-1XT

Les testen: United DAB6505

Norge går for DAB

I en innstilling overlevert Kultur- og kirkedepartementet mandag denne uken, går arbeidsgruppen for digitalradio i Norge inn for at DAB fortsatt bør være den digitale radiostandarden det satses på her til lands

Annonse

 

 

Les testene

Alt tyder nå på at Norge vil fortsette sin satsning på DAB som digitalt radiokringkastingssystem, men kritiske røster har den siste tiden hevdet at DAB er en gammeldags digitalradioteknologi som ikke leverer god nok lydkvalitet. Stikk i strid med DAB-kringkasternes lovnader om krystallklar og "CD-lignende" lyd.

Forbruker.no/digital ønsket derfor med egne ører å finne ut av hva slags lydkvalitet som bor i DAB-formatet. I denne omgang har vi lagt våre ører på fem bordradioer, hvorav United DAB6505 også kan kjøres med batteridrift. På nyåret følger vi opp med en test av stasjonære, såkalte komponentradioer beregnet på et liv i stereoanlegget.

Vinneren

Vår testvinner er Argon DAB1, som på en utmerket måte kombinerer friskt design med god lydkvalitet og en sympatisk prislapp. Mens forskjellene i mottakskvalitet viste seg å være forholdsvis små, er det langt større variasjon i lydkvalitet de fem DAB-radioene i mellom. Best lyd får du med Argon, Sangean og Tivoli, som alle tre varter opp med god radiolyd . Fult så overbevisende lydkvalitet leverer ikke radioene fra United og Pure.

Testkriterier

I vår test har vi lagt hovedvekt på lydkvaliteten, men selvsagt også sett på brukervennligheten. Dessuten har vi tatt hensyn til prislappen.Under lydkvalitet sorterer både radioenes mottakeregenskaper, samt lydkvaliteten slik den oppleves. For virkelig å høre hva som bor i de innebygde DAB-dekoderne, har vi dessuten testet med hodetelefoner (Grado Labs SR60 og Sennheiser HD595 ) og koblet radioene til et potent stereoanlegg(PS Audio PCA-2 og Dynamic Precisison A1b for- og effektforsterker, samt høyttalerne PMC GB1 ) ved hjelp av linjeutgangene alle radioene bortsett far Sangeam er utstyrt med. Vår referanse DAB-radio under disse lyttetestene har vært Arcam DT91. I vår vurdering av lydkvaliteten har vi i første rekke lagt til grunn den lydkvaliteten den enkelte radioen presterer på egenhånd.

Vår samlende konklusjon er at DAB på ingen måte kan sammenlignes med CD-kvalitet. Til det låter det gjennomgående altfor flat og komprimert. Med musikk på programmet er det i våre ører først når datahastigheten kommer opp i 192kbps (kilobit per sekund) at det begynner å svinge. Skjønt noenrevolusjon i lydkvalitet sammenlignet med analoge FM-signaler, er dette på ingen måte. Det er først om fremst et lavere støynivå som imponerer, og tileggstjenester som informasjon om neste låt og et utvidet kanaltilbud som skiller. Det vil si, forutsatt at mottakerforholdene og signalene er sterke nok. Vi opplevde nemlig flere ganger i sentrale Oslo at det "boblet" og "sydet" , der FM fungerte helt greit. Og at dette skulle være mindre sjenerende enn skurr på FM-mottaket, ja det er vi ikke enige i.

Ifølge Petter Hox, distribusjonssjef i NRK, er boblingen typisk i utkanten av dekningsområdet. Hox kan fortelle at selve senderstyrken på DAB-nettet i Oslo med fordel kunne vært kraftigere slik den er i flere andre byer, og at mye og høy bebyggelse kan vanskeliggjøre DAB-mottak innendørs. Hox presiserer videre at DAB i første rekke er utviklet for mobilt og portabelt mottak, og at man først på en konferanse i 2006 vil sette fokus på DAB mottak innendørs.

Lydkvalitet er relativt

Vurdering av lydkvalitet vil til en viss grad være styrt av subjektive preferanser. Mens noen foretrekker en fyldig og basstung lyd, vil andre hevde at en mest mulig frekvensnøytral og oppløst lydbildet er det eneste rette. Det er dessuten forskjell på å høre på NRK Stortinget i bilen, og på NRK klassisk på et godt stereoanlegg. Vi har således ikke problemer med å gå med på at mange i "MP3-generasjonen" vil leve godt med DAB. Men DAB er neppe løsningen for de som er på jakt etter fullverdige lydopplevelser i et stasjonært anlegg. Noe da verken NRK eller andre DAB-aktører legger skjul på. - For denne brukergruppen vil bærere med større datakapasitet som for eksempel et digitalt bakkenett være tingen, sier Øyvind Vassaasen, radiosjef i NRK, til forbruker.no/digital.

Les testene

DAB-dekning

DAB-dekning i Norge er i dag på cirka 70 prosent, og vil om alt går som planlagt være på 80 prosent i løpet av 2006. DAB-dekkningen vil trolig ikke bli økt fra 80 til 100 prosent før myndighetene har vedtatt en endelig slukking av FM-nettet. Det betyr at en stor del av norske radiolyttere fortsatt ikke vil kunne høre DAB-radio på flere år. For å finne ut om du har DAB-dekning der du bor, kan du gå inn å sjekke dekningskartet på www.dabdigitalradio.no

En DAB-kanalblokk eller multipleks har en brutto datakapasitet på cirka 2.3 Mbps. En stor del av denne kapasiteten benyttes imidlertid til å gjøre signalet mest mulig robust og motstandsdyktig mot støy. Etter denne såkalte feilbeskyttelsen(Protection level 3) er det 1152kbps tilgjengelig kapasitet igjen til selve programinnholdet. For å få flest mulig kanaler på en kanalblokk, blir signalene komprimert i varierende grad.

Maksimal båndbredde per kanal i DAB-systemet er 384kbps. I praksis sendes det likevel svært sjeldent med datahastigheter på mer enn 192kbps, altså kun halvparten av hva DAB-standarden teoretisk tillater. Til sammenligning opererer CD-standarden med 1440kbps. DAB-signalene er med andre ord gjenstand for en formidabel komprimering.

Komprimering

Redusering og komprimering av lyddata på ingen måte noe ukjent fenomen i disse DVD og MP3-tider. Kritikken mot DAB-standarden har gått på at man fortsatt benytter MP2(MPEG2 Layer 2) komprimering, og ikke nyere og mer effektive lydkoder som MP3 og AAC(+).I følge Petter Hox, distribusjonssjef i NRK, er forklaringen at MP2 rett og slet er best egnet til mobilt og portabelt radiomottak som DAB i første rekke er utviklet for. -Det er derfor lagt stor vekt på feilbeskyttelse av de overførte datastrømmene. MP2 er derfor ikke "gammeldags" slik en del DAB-kritikere skal ha det til, sier Hox.

Signalutfall

- Ved for eksempel bilmottaking, hvor signalet kan bli borte et øyeblikk, vil MP2 dessuten være gunstig fordi det tar meget kort tid før mottakeren har synkronisert på nytt. Velges en hardere kompresjon, for eksempel MP3 eller AAC, vil oppsynkroniseringen etter et signalutfall ta lengre tid og det er ikke holdbart i bil, fortsetter Hox. - Dessuten må valg av feilbeskyttelse forsterkes ytterligere slik at det blir marginalt hvor mye kapasitet man vinner i forhold til MP2.-Hox presiserer videre at DAB-mottakerne på markedet bare støtter MP2.

Les testene

Hva mener du om lyd- og dekningskvaliteten på DAB?