Zune!

Zune!

Les den første norske testen av Microsofts Zune, den sterkeste utfordreren til iPod.

Før du blir oppglødd, skuffet eller forbannet: Zune er offisielt ikke å få kjøpt i Norge, markedsføres ikke av Microsoft. og vil trolig ikke bli det før i 2008. Årsaken er at nettbutikken må tilpasses lokale europeiske forhold før den slippes her på kontinentet. Microsoft har ikke lovet noen releasedato for Europa.

Men det betyr ikke at du ikke kan kjøpe en Zune i USA, ta den med hjem og bruke den. Du vil ikke kunne handle musikk i Zune-butikken, men du kan laste ned musikk fra andre nettbutikker og legge filene over på din Zune. Du kan selvfølgelig også rippe CD-er og legge bilder og videosnutter på den.

Vi vet i skrivende stund ikke om noen nettbutikker som vil selge den til deg hvis du bestiller fra Norge (send oss en mail hvis du vet om noen).

Oppdatering. Digitalimpuls.no har den på lager. (Takk til observante lesere for denne informasjonen). Prisen er 2095 kroner.

Oppdatering 2: Det kan virke som om det ikke lar seg gjøre å installere den amerikanske versjonen av Zune på Windows-systemer med norsk språk. Denne testen er utført med Windows XP engelsk versjon. Flere lesere påpekte at det ikke lot seg gjøre å installere Zune på norsk Windows XP, og Forbruker.no har testet dette, og fikk samme resultat. Microsoft driver ikke support på Zune i Norge.

Men vi klarer likevel ikke å dy oss fra å levere en første test av apparatet. Er det bare hype, eller kan Zune virkelig konkurrere med sluggeren fra Apple? Er den i det hele tatt verd pengene?

Zune ble lansert i USA i sluten av november, og den er allerede nummer to i markedet der, med over en million solgte eksemplarer.

Førsteinntrykket

"Welcome to the Social" står det på lokket. Like under ligger den: Ett stykk sort plast. Det første som slår meg er at den er stor, sammenliknet med min nette iPod. Jeg er glad i iPoden min (men ikke så glad i iTunes), så det skal vel litt til for å vinne meg over ved første blikk.

Det andre man legger merke til er den store, tretommers skjermen. Og den er god. Oppløsningen på 320x240 piksler er ikke er det råeste vi har sett, men i praksis fungerer det utmerket. Skjermen er lyssterk og skarp, og du kan justere lysstyrken for å spare batteri om du vil det. Skal Zune ha noen sjanse, måtte den imponere på skjermfornten, og det gjør den.

Når man får den ut av esken, merker man kjapt at den er laget av hardplast. Det ser faktisk billigere ut enn det føles. Zune virker solid - ingenting slarker eller knirker, men den ser litt billig ut. Sammenlignet med iPod, en tidløs perle, blir den klumpete og militant. Vi har testet den sorte versjonen (den finnes også i brunt, hvitt og i en rosa spesialutgave), og Zune er overraskende maskulin. En slags MP3-spillernes Hummer, om du vil.

Knapper....

Zune har åtte brytere du kan manipulere. Sentralt er en fireveisbryter med en trykknapp i midten. Det kan ligne litt på skrollehjulet til iPod på avstand, men er langt mindre elegant. I tillegg er det en tilbake-knapp (som på en nettleser) og en play/pause-knapp. Den siste bryteren er en låsebryter som låser alle knappene når du putter Zune i lommen.

...menyer...

iPod har blitt hyllet for sine enkle og intuitive menyer og navigasjon. Zune kan ikke være dårligere, og det er den da heller ikke. Menyene er forskjellige, men Zune er ikke nevneverdig mer komplisert eller annerledes. Som iPod-bruker kunne jeg navigere enkelt i Zune uten noen instruksjoner (det følger heller ingen instruksjonsbok med) i løpet av de to første minuttene jeg hadde den i hånden.

Den første menyen gir deg tilbud om å gå til musikk, video, bilder, radio, community eller instillinger. Velger man musikk (med sentralknappen), kan man bla fra side til side og opp og ned med sideveistasten. Fra side til side velger man de ulike sorteringsmulighetene for musikken: Sortering etter: sanger, sjangere, album, artister og spillelister. Med opp- og nedtastene blar man gjennom sanger og artister.

Her dukker det opp en genial, liten detalj. Ved å holde knappen nede suser man gjennom sangene. Men hva med å finne en sang som begynner med P? Jo i det du kommer til for eksempel "p" i alfabetet, dukker en stor "P" opp bak listen over sanger, som viser at du kan slippe opp knappen og finne låten du er på kjakt etter. Det samme skjer på albumlisten. På den måten har Zune unngått at man behøver å trykke og trykke for å finne det man trenger.

På mange måter er det en fordel å ikke måtte snurre på hjulet for å komme fra et sted til et annet, men på den andre siden er det mer vanlig å bruke knapper. Det blir trolig en smakssak, men ingen kan påstå at Zune ikke har klart jobben med å være enkel, selvforklarende og intuitiv.

...og glansbilder

Et av de absolutte høydepunktene med Zune er de lekre, attraktive og stilige menyene. Mens alt på iPod er på hvit bakgrunn, er bakgrunnen sort på Zune. Menyene fader elegant over i hverandre. Teksten er tydelig, og for hver sang vises albumcoveret over to tredjedeler av sjkjermen. Du må selvfølgelig legge inn coverbildene selv, men dette gjøres enkelt gjennom Zune-programvaren.

Det krever litt mer arbeid enn på iPod å sortere musikken og legge inn bilder, men Zunes attraktivitet ga ihvertfall meg lyst til å begynne å legge inn alle albumcoverne på all musikken jeg lengger inn på Zune. Det har aldri iPod fått meg til å gjøre.

iPod-elskere - en omfangsrik gruppe som inkluderer meg - liker iPod blant annet fordi menyene ser rene og ryddige ut, fordi det er lite staffasje og pynt. Zune-estetikken er mindre simplistisk og mer forseggjort enn hos iPod, og jeg liker det også. Det er rett og slett morsommere å stelle med musikken når den kan pakkes pent inn visuelt. Det var en gledelig aha-opplevelse: Zunes flotte menyer ga meg en umiddelbar lyst til å bruke den. Og menyene er gode fordi de vises på en stor og god skjerm.

Programvare

Programvaren Zune Software fungerer på samme måte som iTunes. Mens man kan berømme Microsoft for å ha valgt å skille seg fra iPod på spillerene, er programvaren så å si identisk. Og det er jo ingen dårlig ting, vil de fleste som bruker iTunes si.

Man laster opp sanger, video og bilder i et bibliotek, og synkroniserer deretter med Zune. Det har et eget "synkroniser her"-felt jeg liker godt, og du kan sette opp flere "overvåkede mapper", der innholdet automatisk legges over i biblioteket. Jeg synes også visningen av artistenes album, med platecover og titler, er stiligere enn iTunes. Men programvareprodusentene i Microsoft har ikke revolusjonert noe som helst.

De som kan bruke iTunes kan bruke dette programmet. Det er brukervennlig og enkelt.

Video og bilder

Et område der Zune kjører ringer rundt iPod, er på video. Selv om du ikke får verdens beste oppløsning, er skjermen langt større, og bildene dermed bedre. Det er også langt enklere å konvertere og legge over videosnutter til Zune enn det er på iPod. Programvaren gjør konverteringen enkelt, og det tar omtrent 1-2 minutter å klargjøre og overføre en 256 megabytes WMV-filmsnutt. Glimrende enkelt, og fin gjengivelse av videoen.

Det finnes nå en plugin for Internet Explorer som lager en "knapp" på YouTube eller Google Video. trykk på knappen og videoen lastes rett over til Zune. Elegant!

Videoavspilling skjer ved at man snur Zune på siden, slik at videoen vises i breddeformat (4:3). Opp- og nedknappene (som har vært volumkontroll når du spiller musikk) er nå spoleknapper i videoen. Man blar i sine videoer på samme måte som man blar i sanger. Man ser hele tiden små tommelfingerbilder av videoene eller bildene, slik at det er lett å gjenkjenne hva som er hva.

Bildevisningen fungerer på samme måte. De kan sorteres etter dato eller mappe, og man kan vise slideshows (bildeserier).

Bilder og video kan overføres til skjerm eller TV gjennom en normal "videojack til kompositt", en sånn kontakt med en rød, en hvit og en gul kontakt som går inn i TV-en.

Zune er altså bedre enn iPod på video, og det skulle bare mangle, med den skjermen.

Lydkvaliteten

Zune har bra lyd, i alle fall så lenge du kaster de medfølgende øreproppene. De leverer nemlig et særdeles lite attraktivt lydbilde, hvor den øvre mellomtonen blir viet ufortjent mye oppmerksomhet på bekostning av alle andre frekvenser.

Det viser seg imidlertid at problemet begrenser seg til proppene. Når vi tester med hodetelefonene Sennheiser HD595 eller de utmerkede Sony-proppene MDR-EX71SL, blir lyden svært fin. Den er ganske organisk, men mindre dynamisk enn for eksempel iPod.

Alt i alt står ikke Zune noe tilbake for iPod på lydkvaliteten, men det finnes flere MP3-spillere som har ganske mye bedre lyd enn de to duellantene.

Zune er med andre ord ingenting som kommer til å få hi-fi-entusiastene til å reise til USA. Men for de aller fleste vil den behagelige og klare musikkgjengivelsen duge i massevis.

Dessverre er det svært få muligheter til å stille på lydbildet. Det finnes ingen equalizer, og det er bare åtte ferdiginstillinger å velge mellom. Skuffende.

Radio

Radioen er særdeles enkel å bruke, men vi antar at antennen ikke er av de beste. Men finner du et godt signal, er lyden god. Zune har radio, iPod har det ikke.

Trådløs overføring

Zune har Wi-Fi innebygget. Den trådløse overføringen fungerer bare mellom to Zune-apparater. Der kan man overføre en låt fra en til en annen tre ganger. Låten vil slettes etter tre avspillinger eller tre dager. Dette gjelder uansett om låten er opphavrettsligbeskyttet eller ikke.

Siden vi ikke vet om noen andre som har en Zune, så har vi ikke fått testet dette. (Hvis noen har en kan de stikke innom redaksjonen, så tester vi om det fungerer!).

Den trådløse overføringen kan brukes til å streame musikk til en Xbox360, men ikke til å overføre musikk mellom Zune og en PC. Slik trådløs overføring ville jo være genial, men dengang ei. Det kommer vel på senere versjoner.

Batteritid

Vi har, av årsaker utenfor vår kontroll, ikke vært i stand til å foreta noen nøyaktig måling av batteritiden. Men ut fra de første dagenes bruk, synes det som om batteritiden er meget god. Vi spilte musikk og video i flere dager før den gikk tom, og opplevelsen er at det var fullt på høyde med iPod. Det gikk også raskt å lade den.

Størrelse

Det enkleste for å demonstrere størrelsen, er en umiddelbar sammenlikning med iPod. Den er tykkere, den er lengre, men like bred. Jeg synes mobiletelefonen min, en Nokia N70, er for stor, og pluselig skal jeg bære rundt på en enhet som er enda større. Vel er det mye inne i Zune som ikke er i iPod, Radio, Wi-Fi og den store skjermen, men vi hadde virkelig ønsket oss noe mindre.

Selv om den er stor, er den overraskende lett.

Konklusjon

Det mest negative med Zune er størrelsen. Dette er ikke noe du strapper til overarmen når du skal ut på joggetur (selv om det finnes en slik festeanordning). Øreproppene som følger med er uten bass, og temmelig elendige. Det er få muligheter til å endre lydbildet, og kanskje mest negativt: Den er ikke å få kjøpt i Norge.

Men skulle du få tak i en i USA (eller kanskje på ebay), få tak i noen nye hodetelefoner, og ikke bry deg noe særlig om størrelsen, er Zune et meget positivt bekjentskap.

God lyd, attraktive og intuitive menyer, glimrende skjerm og enkel video- og bildeoverføring er høydepunktene, og når man tenker seg om, er jo dette blant det viktigste tingene en mediespiller kan gjøre. Den er ikke like kul å se på som iPod, men menyene er minst like innbydende og fine.

Og ingen skiller seg lenger ut med en iPod. Det gjør du med en Zune (hvis du får tak i den).