Hytteutgiftene vokser

Det er blitt dyrt å være hytteeier, også her på Sjusjøen. ( Foto: Øhman, Rolf ) 

Hytteutgiftene vokser

Og det er mer enn eiendomsskatten som gjør det dyrt å være hytteeier.

I helgen kom det fram at ti av landets viktigste feriekommuner har innført eller vurderer å innføre eiendomsskatt, noe som betyr at også hytteeierne må betale.

Også Ringsaker, Norges største hyttekommune, innførte eiendomsskatt i hele kommunen fra nyttår. Ove Riise, som arbeider med eiendomsskatten i Ringsaker, kan fortelle at det ikke er noen åpning i loven for at hytteeierne kan få slippe ekstrautgiften. Når det først er blitt bestemt at hele kommunen skal skattlegges, må alle med eiendom betale.

- Jeg har ingen klare tall på det, men jeg vil tro at hytteeiere i Ringsaker gjennomsnittlig må ut med 600-900 kroner i eiendomsskatt. Men det er klart at dersom hytta er verdt 3-4 millioner, blir det en god del mer, sier Riise.

Koster

Torhild Johnsen, leder i Sjusjøen vel, er en av Ringsakers mange hytteeiere. Hun har begynt å merke at det å være hytteeier har sin pris. På toppen av eiendomsskatten kommer i år en økt festeavgift og avgift for vedlikehold av vei, til sammen blir dette nærmere 10 000 kroner. I tillegg har det store antall hytter på Sjusjøen ført til at hytteeierne av miljøhensyn har blitt nødt til å knytte seg til det kommunale vann- og kloakknettet -det kostet hele 100 000 kroner. Innlagt vann gjør at markedsprisen på hyttene har økt, noe som igjen har ført til at hytteeierne må betale en høyere eiendomsskatt.

- Noen av hytteeierne sier at de snart ikke makter mer på grunn av de høye utgiftene, forteller Johnsen, som har hatt flere møter med kommunale representanter om innføringen av eiendomsskatt.

Ikke overrasket

- Jeg har ingen systematisk oversikt over utgifter for hytteeiere, men det skulle ikke overraske meg i det hele tatt om de har økt de siste årene, sier Dag Refling, utredningssjef i Huseiernes landsforbund.

Johnsen har arvet hytte i Ringsaker, og det er mange slike familiehytter rundt omkring. I løpet av årene har mange av disse hyttene steget veldig i verdi på grunn av god beliggenhet eller oppgradering.

- Fordi man eier en hytte på et attraktivt sted, betyr ikke det at man har råd til å betale en veldig høy eiendomsskatt. Det virker som om kommunene tenker at "De kan jo bare selge", men hytteeierne vil ha og bruke familiehytta, sier Refling.

Refling mener at enkelte lokalpolitikeres utsagn tyder på at de mener at hytteeierne er en slags belastning for kommuneøkonomien, noe som i hans øyne er en urettferdig holdning.

- Hytteeierne handler lokalt, bruker lokale håndverkere og skaper grunnlag for det lokale næringslivet i kommunen. Og om de da må gå til legevakta i hyttekommunen når de blir syke, så bør de få love til det, mener Refling.

-Kan betale løypene

Etter at Ringsaker har begynt å kreve skatt for alle eiendommene i kommunen, vil det bety at de kommer til å tjene til sammen 30 millioner kroner mer i året. Hytteeiere som ikke bor i kommunen har ingen innflytelse på de lokale vedtakene, men Torhild Johnsen kunne i alle fall tenke seg å bestemme hva noe av pengene skal brukes til.

- Sjusjøen er ikke noen ting om vinteren uten skiløyper, så jeg har foreslått at kommunen burde bruk noe av inntekten fra eiendomsbeskatningen til å brøyte løyper.